Romjulsfred...

Etter gode dager i Betlehem, Jeriko, Hebron og Jerusalem med familien, gikk turen tilbake til South Hebron Hills og Yatta i dag.

Vi fant en sjåfør i Jerusalem som ville kjøre oss helt «hjem» for en rimelig penge. Waled som sjåføren het, snakket dårlig engelsk. Men vi skjønte han hadde en historie han ville fortelle.

Hans sønn Rabier på 22 år ble skutt og drept på en kontrollpost nær Betlehem i 2009. Av en grunn vi ikke helt forstod, hadde ikke sønnen stoppet bilen slik soldaten på kontrollposten anviste.

Bildet av Rabier hang i bilen. Det var pappas bil sønnen kjørte da han ble skutt og drept.

Sterkt var det å se en tydelig preget pappa peke på bildet av sin døde sønn. Ekstra tett innpå hendelsen kom vi når faren pekte ut kulehullet i døra på bilen, der kula endte etter å ha truffet sønnen.

Da begynner visst hverdagen her på Vestbredden igjen….

GOD JUL

Knipset denne lille nissegutten på pappas skuldre på Manger Square

Betlehem 24.12.2011 - Da er jeg på plass i byen over alle byer på julaften. Mye folk, litt mye plastic-fantastick jul. Men, blide mennesker i gatene som ønsker hverandre god jul. Musikk og parader og gudstjenester hele dagen.
Passende for dagen når jeg kom til hotellet var at resepsjonisten sa "det er dessverre fullt".... Men det var før jeg fortalte at jeg hadde reservert rom for 2 måneder siden (det skulle du tenkt på for 2011 år siden Josef..)

GOD JUL ØNSKES ALLE MINE BLOGGFØLGERE!!!

Som dere skjønner... det kan bli meste laget her også....

Min lille julaften 2011

Formiddagen gikk med til å fylle varmtvannstanken som står på taket på huset vårt her i Yatta. Innlagt vann er ikke en selvfølge i en by med 100.000 innbyggere... Men med naturlig fall fra taket funker det fint.Ved middagstider tok min kollega og jeg turen til en av landsbyene "våre" (Susiya). Der ble vi traktert med nydelig ris og kylling.

En stor tallerken deles

Etter maten stilte barna opp med vannkanner så alle fikk vasket seg etter måltidet

Så gikk turen til enda en landsby der alt var stille og rolig dagen før dagen.

Så gikk turen hjem for et radiointervju med NRK Østfold http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/814943/  Spol fram til 1 time og 14 minutter om du vil høre.

Kvelden brukes til blogging, facebook, twitter, mail, nyheter osv.

I morgen formiddag går turen til Betlehem. Jeg håper på en fin julefeiring. Får jeg tid - kommer det en juleblogg på selveste julaften.

De tre vise menn kom heldigvis før separasjonsbarrieren ble bygget... Jeg håper jeg kommer greit inn i Betlehem i morra. GOD JUL!!!









Keep hope allive

Olventreet er på flere måter betydningsfullt for palestinerne. Det betyr framtid og håp!

Det var med sorg vi med egne øyne så hvordan noe av framtidshåpet var frarøvet en bonde i landsbyen Khirbet Shuweika her i South Hebron Hills sist natt. 27 av hans 25 år gamle oliventrær var kuttet ned av «naboene» på utposten/bosettingen på andre siden av dalen.

Oliventreet gir oliven, som gir olivenolje, som gir penger til å fø familien. Dette er i seg selv meget viktig. Viktig er også oliventreets symbolske betydning. Et oliventre kan bli opp mot 2000 år har noen fortalt meg. Slår vi av 1000 år, snakker vi likevel om lang tid. Omtrent 40 generasjoner. Å få hugget i stykker livsgrunnlaget til 39 generasjoner er veldig vondt. 

En og annen hilsen fra vandalene var å finne på steinene i olivenlunden....

Ordene fra bibelen – Far forlat dem, for de vet ikke hva de gjør kom over meg – men jeg tror dessverre de vet hva de gjør…

Til den palestinske bonden sier jeg – keep hope allive.

Se video under her av olivenlund og utposten på andre siden av dalen

PS! Jeg kjøper i år 2 oliventrær som min julegave til den palestinske bonden gjennom https://kfuk-kfum.profundo.no/gave/global/jul/gigave.php?a=90821

Har du mere penger igjen på julebudsjettet oppfordrer jeg deg til å gjøre det samme!!!

Protective presence....

...dette ordet ble vi drilla mye på under vår trening før vi reiste ut i felt. Protective presence må kunne oversettes til BESKYTTENDE TILSTEDEVÆRELSE.
Akkurat det er en følelese jeg sitter igjen med etter et av oppdragene de 2 siste dagene. Nemlig å være beskytter for en bonde som pløyer sine jordlapper tett opp mot en militærbase. Når vi var til stede opplevde han ingen ubehageligheter. Når vi ikke var til stede, opplevde han å bli vist bort fra sine jordlapper...av sikkerhetsgrunner...

For den palestinske bonden er det viktig å kultivere jorda hvert år. Ikke bare for at beite skal bli best mulig. Dersom jord ligger ubrukt i 3 år kan israelske myndigheter ta i bruk landet til andre formål....Det gjelder også beitemark.

 Denne jordlappen jeg sitter på er omtrent 1 x 2 meter. Plaugen har gjort jobben her også.

Aldri har jeg følt at steinplukking har vært så viktig... selv om det vil "gro opp" ny stein der neste år..

Å få tillit fra bonden til å så var stas. Det såes havre som sauene kan beite på når det blir vår (februar..)
Under finner du en liten filmsnutt fra pløyinga. Menneskene i bakgrunnen er 2 EAPPI kollegaer + noen fra den israelske fredsbevegelsen, Tayush.

Frykt ikke...

Kjære bloggfølgere

Jeg skal skrive 3 nyhetsbrev i løpet av mine 3 måneder her i South Hebron Hills. Det første er klart og kan enkelt lastes ned ved å trykke lenken under her (Julebrev...). Del det gjerne med alle dere kjenner!

Julebrev fra "det hellige land"

Så tenner vi tre lys i dag...

«Må ingen miste motet før alle folk er ett - tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett"!

Vi ledsagere mister ikke motet og håper vårt lille bidrag kan gjøre en forskjell for noen mennesker. Det tenner vi tre lys for i dag. Jeg har skrevet en del om situasjonen her i South Hebron Hills. Og det vil komme mer. Frykt ikke.

I dag vil jeg dele noen tanker og bilder fra en helt «vanlig» 3. søndag i advent her. Jeg har laget en adventsstake bestående av 4 hvite lys stående i «hellig» sand (bildet over).

På bildet over ser dere teamet jeg skal dele arbeid, hus, husarbeid måltider, kjøreturer og gåturer med fram til midten av februar.I dette huset er det ingen som skal stemmes ut. Her skal alle jobbe så samstemt som mulig for å løse oppgavene vi står ovenfor.Teamet er, sett fra venstre, Kristoffer fra Sverige, Rosamund fra Skotland og Eva Maria fra Sveits.Vi bor altså her i et vanlig palestinsk hus i byen Yatta. 100.000 innbyggere. Stor forskjell på levestandard. Men de fleste har det de trenger for å leve.

For å leve "må" man jo blant annet ha brød. På bildet over sees brødmaskinen til bakeren "min" Det har blitt litt min baker, fordi jeg går mine morgenturer dit før frokost de fleste dager i uken. Gutten på bildet under er nok en slags læregutt. Han er vel rundt 12 år. Skulle gått på skole, men jobber altså i stedet.

En god start - men en trist slutt på dagen

Illustasjonsfoto. Kilde: http://www.machsomwatch.org/en

Min første dag på Meitar checkpoint helt syd på Vestbredden, på grensen til Israel var en “positiv” opplevelse. 3300 mennesker passerte mellom 04.00 og 07.00. De skal gjennom både metalldetektor og kroppsskanner. Ydmykende. Nødvendig av sikkerhetsmessige grunner sier israelske myndigheter.

Vi teller alle som passerer og våre tall og evt uregelmessigheter rapporteres til FN.

Alt gikk stille og rolig for seg denne morgenen. En av de passerende pekte på meg og de tomme «købåsene» og ga uttrykk for at det var av betydning at vi var der. Kanskje utgjorde jeg en forskjell for noen mennesker denne morgenen.

De fleste som passerer er palestinske menn på vei til jobb i Israel. Denne dagen kom det også 2 busser med kvinner og barn fra Betlehem. De skulle besøke sine menn og fedre som sitter fengslet i Israel. Mange av den uten dommer….

 Illustrasjonsfoto. Kilde: nasjkomp.no

Ettermiddagen var mindre positiv. Vi besøkte landsbyen Susiya. Her bor omtrent 300 mennesker i sine enkle hus/telt. De har nå fått ordre om å rive 13 av sine bygninger. Gjør de det ikke selv (noe de selvfølgelig ikke gjør), kommer israelske myndigheter med et stort antall soldater og et par bulldosere. Da er jobben gjort på noen får timer.

Meg, med rivningsordrene foran et av bolighusene med som er i fare. 

Rivningsordrene gjelder både bolighus, fjøs og brønner. Også kalt livsgrunnlag…

Vi fikk delta i et møte med de eldste mennene i landsbyen. Ikke stort annet vi kan gjøre, enn å formidle vår sympati, fortelle «verden» hva som skjer og love å være til stede hvis det verste skulle skje....

Så tenner vi 2 lys i dag...

Det er andre söndag i advent. Jeg tenner to lys på bloggen min. De skal minne om håp og rettferdiget.

En uke med kursing i Jerusalem er snart over Tirsdag går turen til South Hebron Hills og feltarbeid igjen.

Denne uken har  värt fyllt av så mye informasjon og jeg föler meg stinn av ny kunnskap. Det blir for omfattende å fortelle om alt. Derfor har jeg linket noen nettsider til temaene.

Sterke inntrykk på Holocoastmusset i dag – vi må aldri glemme at  6 millioner jöder ble drept av nazistene http://www.yadvashem.org/

FN sitt kontor i Jerusalem har mye interessant på sin nettside om konflikten mellom Israel og det okkuperte Palestina https://www.ochaopt.org/

Å möte den israelsek fredsforkjemperen Angela Godfrey-Goldstein var veldig sterkt. En dame som elsker Israel men som er tydelig på at ”den man elsker tukter man...” 

Like sterkt var mötet med  den israelske bestemoren Hanna Barag  som flere dager i uken står på checkpoints for å observere hva som skjer av overtramp http://www.machsomwatch.org/

Palestinske kirkeledere  vil fortelle verden hvordan de opplever livet som kristne i det okkuperte Palestina. Les Kairosdokumentet her http://www.kui.no/doc//Kairos%20Palestina%20(endelig).pdf

Sterke inntrykk

Beklager folkens - klarte ikke å vente med å blogge litt i dag heller jeg...

Hadde en rask runde i Hebron på vei fra Yatta til Jerusalem i dag. Hebron er en by med mye spenninger mellom 170000 palestinere, 500 isralske bosettere, 2000 israelske soldater og et ikke ubetydelig antall internasjonale. På vei fra den palestinske skolen tok jeg dette bildet>>>>>>>>>

I dag har vi "gått i fjellene" i South Hebron Hills. Goldt men vakkert landskap. Vi har besøkt 2 landsbyer som ikke har veiforbindelse. Jinba (300 innb) og Bir al Idd (60 innb). Steder som begge har vært utsatt for trakasering fra en bosetter (opprinnelig fra Sør-Afrika – hvit sådan…). Skutt noen sauer. Viftet med sitt våpen i landsbyene….

I Jinba møter vi en flott dame på 23 år. Gift og et barn på 2 år. Hun har brukt hele formiddagen på å feie både fjøs (hule i fjellet) og «hus» (telt). Te er en selvfølge. Men også brød, tørket youghurt og bladselleri vil hun spandere. Det vil være feil å si nei. Familien har nesten ingenting. Det de liker aller best er å få besøk, og å gi bort noe…. Bildet: Inngangen til fjøset der lammene er.

Og der er lammene jo.......

I Bir al Idd møter vi en mann på rundt 60? Han har 4 koner og 34 barn. Jeg kan ikke la vær å bli fordomsfull. Flerkoneri kræsjer jo med alt jeg har lært og hva som er lov i min kultur. Skal de få lov å fortsette med dette? Skal vi nekte de å leve som de har gjort i tusener av år? Foto: illustrasjonsfoto

Begge disse landsbyene ligger i områder under full kontroll av israelske myndigheter. De vil ikke at vi tar bilder av hverken mennesker eller bygninger. Risikoen er for stor. "Fjøset" og lammene var greit.

Nå skal dere få hvile litt fra bloggen min. Nå blir det en uke i Jerusalem med siste kursing før vi kan reise tilbake til South Hebron Hills, pakke ut av kofferten og flytte inn i huset «for godt»

Hvem har svaret?

Bør palestinere få leve i fred i huler, telt og enkle hus på Vestbredden hvis det er deres eneste og høyeste ønske? Er det ok at de fortsatt har en enkel plau som trekkes av et esel? At de baker sitt brød i en steinovn fyrt med jord og sauemøkk? At de ikke får besøke familie som bor på "feil" område i deres eget land? Er det greit at de ikke er så sivilisterte som vi er vant til?

Bør israelere få bygge store byggefelt og blokker på enhver ås på Vestbredden som det ikke er drevet landbruk på i 3 år? Er det ok med militære kontrollposter som sjekker og trakasserer bonden som pløyer med eselet sitt.

Bør disse isralerne få bygge høye gjerder med piggtråd rundt sitt «byggefelt»? Bør disse israelske sivilistene fritt få bære våpen? 

Det er helt forferdelig....

Ingen bruker refleks her

Ingen bruker blinklys her

Barn leker i veien

Man tuter i stedet for å bremse ned

Man bruker ikke sikkerhetsbelte

Veiene er fulle av hull – om det i det hele tatt er asfalt

Det flyter av søppel i gatene

Bilene er gamle og forurenser mye

Dagen har vært fylt av så mange sterke inntrykk at jeg må bruke et par dager på fordøyelse, før jeg skriver mer om det. Derfor litt ironisk blogg i dag. Sorry folks…

På plass i Yatta - South Hebron Hills

Men kun for 4 dager... Handoverrapport med "utslitt" team før vi skal ha enda 7 dager med kursing i Jerusalem.
Yatta er en by med et sted mellom 50 og 100.000 innbyggere (ingen vet visst helt sikkert sånt her). På bildet under sees solnedgangen fra takteraasen vår i ettermiddag. Da var det rundt 15 grader. Nå er det rundt 0 grader ute....og kanskje 10 grader inne...

Etter en vandring byen i kveld for å fange litt kylling, oliven, hummus og pitabrød til kvelds var vi som de eneste internasjonale et spennende syn for mange barn og unge. Mange tilrop som "whats your name - love you" osv å høre. Flere av de litt eldre barna sirkla ruundt oss på sykkel, hele vår rundtur på 1 time... Litt spesiellt å være så spesiell... Det er jo bare meg....

ØST OG VEST ÆKKE FIENDER I ÅR....

...det sang Jan Teigen før muren falt mellom øst og vest- Europa på slutten av åttitallet. Kan det samme skje i det hellige land?

Jeg er i Jerusalem på innføringskurs i EAPPI-programmet (se tidligere innlegg). Da må anledningen benyttes til å se og oppleve denne byen som er så viktig for så mange mennesker. De bor i en og samme by. Israelere/jøder i Vest og Palestinere/muslimer i Øst. Mange fra Vest vil aldri besøke Øst og omvendt. «Sammen» har de gamlebyen (se bildet over).

Her er noen observasjoner fra øyenvitnet i Øst og Vest Jerusalem i dag:

En jøde som går gjennom det arabiske kvarteret i gamlebyen ser ned, møter ingen blikk og vil fortest mulig fra klagemuren og hjem til trygge Vest Jerusalem. Han er i "fiendeland"

En «glossy» trikk går akkurat i delet mellom Øst og Vest Jerusalem. Trikken kan brukes av alle.

I Vest Jerusalem hører jeg mer engelsk (amerikanere) enn hebraisk. Det slår meg at jøder har alle typer utseende, europeisk/vestlig, arabisk, afrikansk….

En bosetter i tyveårene (en bosetter bor i en bosetting i de okkuperte palestinske områdene) vandrer rundt i sentrum av Vest Jerusalem med handleposer i hendene og et automatvåpen slengt over skuldra L.

En ortodoks jøde kjøper tomater av en palestinsk grønsakshandler i Øst Jerusalem J

En annen ortodoks jøde stopper opp ved en lastebil som losser slakt (sikkert feil måte å behandle slakt på etter hans overbevisning?). Han stirrer «olmt» på de unge palestinske mennene. De stirrer like «olmt» tilbake. HAT står skrevet i blikket til begge L

Dessverre ser det ut til at mange mennesker i Øst og Vest her i Jerusalem fortsatt vil være fiender. For mye hat. For store forskjeller. 

South Hebron Hills

Jeg har fått vite min plassering på Vestbredden de neste 3 måneder. South Hebron Hills er et område med små landsbyer og landområder med beduiner. I det området skal jeg være i 3 måneder fra slutten av november (etter noen dager på innføringskurs i Jerusalem) til slutten av februar.
Vi blir et team på 4. 1 svensk mann på 36. 1 britisk dame på 64. En sveitsisk dame på 65. Også meg da.
Forventningen og spenningen stiger. Skal bare bli kvitt noe så triviellt som en forkjølelse først. Torsdag 24.11 er jeg reiseklar.

Når jeg googler south hebron hills får jeg treff på mange ødelagte hus, ødelagte teltleire og demonstrasjoner. Men også bilder av mennesker. Ekte mennesker. Ser fram til å treffe dere! 

Verdt å se

Denne dokumentaren er verdt å se>>>>> http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/793662/

Det nærmer seg

I skrivende stund er det litt over en måned til jeg setter kursen mot Midt Østen. Jeg skal delta i kirkenes verdensråds ledsagerprogram EAPPI.
"Ekumenisk Ledsager-Program i Palestina og Israel". Palestinske kirkeledere har bedt om internasjonal tilstedeværelse fra den verdenside kirke. Kirkemøtet i Norge har sagt ja til denne utfordringen. Siden 2002 har Norge sendt 25-30 personer hvert år. Nå har jeg fått muligheten, og griper den.
Jeg har kalt bloggen min ØYENVITNE. For meg blir det mitt viktigste oppdrag. Observere og rapportere det jeg ser. Jeg håper også og kunne bety en forskjell for noen medmennesker som har krevende hverdager. Utreisedag er 24. november. 3 måneder i det hellige land blir garantert givende og spennende.