Min første dag på Meitar checkpoint helt syd på Vestbredden, på grensen til Israel var en “positiv” opplevelse. 3300 mennesker passerte mellom 04.00 og 07.00. De skal gjennom både metalldetektor og kroppsskanner. Ydmykende. Nødvendig av sikkerhetsmessige grunner sier israelske myndigheter.
Vi teller alle som passerer og våre tall og evt uregelmessigheter rapporteres til FN.
Alt gikk stille og rolig for seg denne morgenen. En av de passerende pekte på meg og de tomme «købåsene» og ga uttrykk for at det var av betydning at vi var der. Kanskje utgjorde jeg en forskjell for noen mennesker denne morgenen.
De fleste som passerer er palestinske menn på vei til jobb i Israel. Denne dagen kom det også 2 busser med kvinner og barn fra Betlehem. De skulle besøke sine menn og fedre som sitter fengslet i Israel. Mange av den uten dommer….
Illustrasjonsfoto. Kilde: nasjkomp.no
Ettermiddagen var mindre positiv. Vi besøkte landsbyen Susiya. Her bor omtrent 300 mennesker i sine enkle hus/telt. De har nå fått ordre om å rive 13 av sine bygninger. Gjør de det ikke selv (noe de selvfølgelig ikke gjør), kommer israelske myndigheter med et stort antall soldater og et par bulldosere. Da er jobben gjort på noen får timer.
Meg, med rivningsordrene foran et av bolighusene med som er i fare.
Rivningsordrene gjelder både bolighus, fjøs og brønner. Også kalt livsgrunnlag…
Vi fikk delta i et møte med de eldste mennene i landsbyen. Ikke stort annet vi kan gjøre, enn å formidle vår sympati, fortelle «verden» hva som skjer og love å være til stede hvis det verste skulle skje....
