Regnbuen

De som kjenner meg, ville nok ikke beskylde meg for å være spesielt poetisk.

På en av mine sårt tiltrengte fridager ble det plutselig en annen "dans".

Jeg har sjekket inn på et flott hotell i utkanten av Jeriko. Jeg føler meg som en veldig privilegert og heldig mann. Her har jeg et varmt rom, king size seng, varmt vann i badekaret, velkomstfrukt- og kaker, jaccuzi, spa osv osv.

Aldri har jeg følt det så godt med litt luksus. Jeg føler at jeg begynner å bli varm og tørr helt inn til «beinmargen» igjen.

Men så var det poesien da; Jeg leser litt i en sånn hotelbrosjyre som alltid er å finne på hotelrom. Der er det en artikkel som heter «Regnbuen». Den starter med et dikt av William Wordsworth:

Mitt hjerte banker ekstra når jeg ser regnbuen på himmelen

Sånn var det i begynnelsen av mitt liv

Sånn er det nå som jeg er blitt voksen

Sånn må det bli når jeg blir gammel

Eller, la meg dø

Når jeg har lest diktet og ser ut av vinduet, og skuer den flotte utsikten over Jeriko jeg har fra mitt rom. Hva ser jeg? Jo nettopp, en regnbue.

Regnbuen over Jeriko fikk plutselig en viktig betydning. Håp om «bedre vær» for meg som har tenkt å sykle i ørkenen i morra. Men enda viktigere; Håp om en framtid for menneskene på palestinsk område som prøver å skape noe. Skape en framtid. Vise at de kan turisme de også. Håp om at noen «hellig-land-turister» vil legge en overnatting eller to til dette flotte hotellet i Jeriko. Foreløpig er jeg den eneste gjesten her. Det skal komme en buss med Sør-koreanere i kveld. Det gir litt håp.

Hotellets hjemmeside>>> http://www.ichotelsgroup.com/intercontinental/en/gb/locations/jericho

Litt mer av utsikten fra mitt hotellvindu over vakre Jeriko